Trollstigen

Åpning - Aktivitet1 -  Aktivitet2  - Dagen før - Grimsdalen  - Festmiddag - Kirke/krans - Avslutning

Tur til Trollstigen,
  lørdag 28 juli 2001 (med referat)
(Foto: Asgeir Nikolaisen)

Trollstigen med de mange svingene, bukter seg oppover dalen.

Fra venstre: Helge Norderhus, Ulf Magnussen og Berit
Magnussen, tid for rådslagning?

Her er det tid for en liten rast nede i Stigedalen.
Mye å se på i det fine været.

Her lar noen av deltakerne på turen seg fotografere, andre
nyter den flotte utsikten fra toppen av Trollstigen.

Vi begynte på turen fra Trolltun lørdag 28 juli ca. kl.0900. I bussen satt det ca. 20 forventningsfulle deltakere, samt en guide og en bussjåfør. Alle var i godt humør. Guiden fortalte om stedene vi passerte når vi kjørte gjennom Lesja og Helge Norderhus hadde også noe å fortelle. Det var et fantastisk landskap vi kjørte gjennom. Turen gikk videre inn i Romsdal, forbi Trollveggen (som vi skulle stoppe ved på tilbake turen) og etter en stund var vi i bunnen av Trollstigen. Det så bratt ut, men vi hadde en praktfull sjåfør som etter mitt syn kjørte veldig bra. Fordi det var lite folk i bussen kunne vi gå fra side til side og riktig følge med og titte nedover. Vi fikk også opplyst hvor den gamle stien gikk hvor folk og hest slet seg opp og ned.

Helge Norderhus fortalte om den gang han var på skoletur med buss opp Trollstigen. Den gang måtte 2 elever ut i hver sving og legge stein under hjulene slik at bussen kunne "bakke". Man greide simpelthen ikke svingen og måtte derfor rygge for å komme videre. Elevene fikk sitte på mellom hver sving. Tilstander - ikke sant?

Vel oppe ble - vi servert rømmegrøt og spekemat med rød saft. Smakte deilig. Etter mat og en liten hvil vandret vi bort på platået og så utover og innover dalen. Flott, hva våre danske og svenske venner følte, vet vi ikke, men de sa det var flott. På vei nedover møtte vi ca. 100 motorsykler og når vi så oppover fjellsiden, så de ut som maur. Det forteller litt om høyden vi følte.

På turen tilbake stoppet vi ved Trollveggen. Tidligere var vi blitt fortalt om de ulike steder det hoppes fra og tavlene på stedet fortalte om det meste. Flotte bratte fjelltopper steg opp overalt. Vi kjørte videre og stoppet ved Slettafossen. Den var voldsom og guiden fortalte at ingen i båt, kommer gjennom denne fossen i live. Ferden gikk videre og vi kjørte ovenfor Lesjaskogvatn slik at vi kunne se ned på dette. Turen gikk så videre på vestsiden av Lesja, så vi fikk se dalen fra den andre siden.

Vel tilbake i Dombås var vi alle meget godt fornøyd og konkluderte med at det var en flott tur og en honnør til sjåføren og guiden som ga oss en trygg og flott opplevelse.