Grimsdalen

Åpning - Aktivitet1 -  Aktivitet2  - Trollstigen - Dagen før - Festmiddag - Kirke/krans - Avslutning

Lørdag 28 juli 2001.
Tur til Grimsdalen (med referat)
(Foto: Gunnar Orloff)

I et ellers så vellykket veterantreff på Dombås, fikk vi også anledning til å delta på en sightseeing tur til Grimsdalen med flere steder.

Vi hadde en inspirerende guide. Alf Eriksen fra Dovre. Han øste av sin kunnskap om steder, historie, tradisjoner, fauna og flora. Andre i gruppen supplerte, så det ble en innholdsrik og spennende tur.

Omtrent tre kilometer syd for Dombås tok vi av fra E 6 og kom inn på "Den gamle Kongeveien " som går oppe i dalsiden. Etter kort tids kjøring stoppet vi ved Budsjord gard som driver gardsturisme. Det var en vakker gammel gård fra middelalderen med 17 velholdte og fredete bygninger. De hadde også tatt vare på gammel redskap og inventar. Gården var tidligere en biskopgård under Nidaros bispedømme og ligger høyt og fritt oppe i dalsiden der "Pilegrimsleden" går opp mot Dovrefjell.

Det er, Åshild og Mathias Killi som driver gården. Han viste oss gamle redskaper på et stabbur og forklarte hvordan driften var i middelalderen og senere. Hun viste oss rundt i gamle stuer og loft, hvor med kvinnens arbeidsdag ble synliggjort. De hadde servering, hvis en ønsket og et gårdsutsalg med hjemmelaget bakst, te, urter m.m., dessuten salg av antikviteter og bruksgjenstander.

På vår videre ferd langs dalsiden mot veien som går oppover mot Grimsdalen, fortalte Eriksen svært så levende fra trefningene i området, som fant sted i april 1940 mellom tyske fallskjermsoldater som ble sluppet der i høy snø uten ski, og tapre nordmenn fra Mørebataljonen, som etter fall på begge sider, lyktes etter noen dager å ta resten av det tyske kompaniet til fange.

Dombås var et viktig trafikk-knutepunkt for tyskerne, som ville avskjære engelskmennene som skulle syd og nordover. Dessuten oppholdt både Konge og Regjering seg i distriktet, og seks jernbanevogner med gull og sedler fra Norges Bank, var på vei oppover dalen i forsøk på å komme seg over til Åndalsnes. Alt dette vanskeligjorde situasjonen ytterligere for de militære.

Eriksen viste oss stedene der trefninger fant sted. Tyskerne klarte ikke å ta Dombås, men de forsinket engelske styrker og bandt opp norske styrker i området i de dagene som de var der. Dette var interessant og viktig krigshistorie som vi her fikk med oss!

Over fjellet stoppet bussen, slik at vi fikk se " reinsdyrsplogen ", - dvs. måten som de i gamle dager fanget reinen på. I tillegg fikk oppleve vakker fjellflora i sterke farger, Norges minste tre på 1 cm, nydelige sommerfugler og gamle boplasser. Vi passerte enkelte setrer i full drift med kyr, sauer og geiter.

Det var også en gammel markedsplass høyt oppe i fjellet, hvor folk satte seg stevne fra både sør, vest og nord, for å handle med hverandre.

Grimsdalen var vakker, og vi stoppet og fikk servert lunsj på turistforeningens hytte, Grimsdalshytta. Der ble vi traktert med deilig rømmegrøt, flatbrød og spekemat med poteter og saus. Skikkelig festkost i vakre omgivelser!

Deretter fraktet bussen oss videre gjennom Grimsdalen, hvor seterdriftene er sterkt redusert gjennom de siste 30 år og hvor nesten ingen driver tradisjonelt lenger. Utleie til turister av rom/ hytter er mye inntektskilden i dag.

Vi kjørte igjennom Folldal og fikk en kort orientering om den tidligere gruvedriften der og om flyttingen av det røde gruvetårnet fra de nedlagte gruvene i Hjerkinn og opp til gruvene i Folldal, hvor det nå brukes i turistøyemed.

På vei ned til Hjerkinn gjorde vi en kort stopp ved Ensteinkirken, som er et mål for pilegrimsvandrere på vei til Trondheim og Nidarosdomen.

På tilbake veien sydover på E 6 fra Hjerkinn, gjorde vi en stopp ved " Dovregubbens hall ", et gammelt serveringssted ved riksveien, med sitt blikkfang av et stort utskåret troll. Den tidligere eieren Rakel Onsum Berg, som også er kunstveverske, har fått sin egen utstillingshall på stedet, nærmere bestemt i en gammel laftet bygning som er flyttet dit. Der har hun utstilt sine vakre kunstsvevete bilder fra Snorres saga og fra Sigrid Undsets bøker om Kristin Lavransdatter. For øvrig slo det oss at dette stedet ikke var preget av noen form for typisk "turistglorifisering", men at kafeteriaen/bygningsmassen virket veldig rotekte norsk.

Til slutt kjørte vi forbi den gamle skyss-stasjonen, Fokstua med Fokstumyra som er kjent for alle sine fredede fuglearter som hekker der og som dessverre blir forsøkt stjålet av utlendinger. Det drives også en ustrakt fugleforskning i dette våtmarksområdet.

I det hele tatt, så tror vi at alle satt igjen med en følelse av å ha opplevd utrolig mye på de ca. seks timene som denne turen varte, og at vi alle når vi fulle av inntrykk, kom tilbake til "Trolltun gjestegård", sa til oss selv at til dette flotte området vil vi tilbake til senere en gang!

Hjertelig takk for en meget givende turopplevelse!.

Eli Qvam og Steffen Simonsen.